Dyr og vær

Har du noen gang sett dyr oppføre seg veldig merkelig, stoppet litt opp for å observere, så merker du plutselig at hele atmosfæren rundt deg virker så merkelig? Mange hundeeiere har rapportert om plutselig endring i hundens atferd i minuttene før et jordskjelv, noen hunder har også stukket av.

Vi vet at dyr reagerer på værforandringer. De kan merke forandringer i lufttrykk og vil ofte endre oppførsel, gjemme seg eller flykte. Katter fanger opp endringer i trykk fra atmosfæren og kan derfor merke at en storm kommer, lenge før mennesker.

Total solformørkelse

Total solformørkelse
Total solformørkelse

Jeg har selv opplevd en plutselig endring i atferd hos fugler, og det skjedde 11.august 1999. Jeg var i Romania, og her skulle vi ha et perfekt utgangspunkt for å overvære en total solformørkelse. En total solformørkelse er når månen passerer mellom jorda og sola, og dermed blokkerer totalt for sola. Det var stor ståhei, og rumenerne hadde forberedt seg med spesielle briller som gjorde at man kunne se konturene av sola og månen uten å bli skadet. Egne sedler var trykket opp i anledning dagen, og i dagene før verserte mange skrekkhistorier på nyhetene om den forrige totale solformørkelsen. Det ble advart mot å se direkte mot sola i det øyeblikket de første solstrålene skulle komme fram bak månen igjen. Det var fare for at lyset ville være for sterkt for øynene våre, og i verste fall kunne man miste synet.

Erfaringer

Vi hadde rigget oss til nede ved stranda. Etter hvert som timen nærmet seg, ble lufta helt annerledes, den føltes skarpere og kaldere. Plutselig var det som om alle fuglene samtidig la på flukt. Jeg dyppet tærne i vannet som tidligere hadde vært nærmere 30 grader, og nå var det iskaldt. Det føltes også som om alle lydene ble annerledes, og vi merket raskt at lyset endret seg. Skyggene ble en stund mer fremtredende og alt fikk et lilla skjær over seg.

Når månen så blokkerte sola helt, ble det faktisk helt mørkt, midt på lyse dagen. Så mørkt at vi ikke så hverandre. Og det virket som om hele verden holdt pusten. Hadde vi ikke visst bedre, så ville vi tenkt at dette må være dommedag. Det varte ikke veldig lenge før verden igjen ble lilla og alle på stranda applauderte og jublet. Selv var jeg målløs i stille respekt for sola og månen, og for dette øyeblikket jeg hadde fått ta del i.

Jeg visste at denne dagen, denne fornemmelsen og følelsen av hvor liten jeg egentlig er, den kom jeg aldri til å glemme. Samtidig tenkte jeg over fuglene, hvordan de hadde flyktet før det skjedde. Kanskje vi mennesker også er skapt for å kunne føle slike værforandringer, og kunne agere ut fra det? Men underveis så har vi lært oss til å stole på harde fakta og vitenskap, så vi bruker ikke sansene våre slik som fuglene. Kanskje dersom vi kjenner godt etter, lytter og ser godt nok, så kan vi også lære å føle når en storm eller et jordskjelv er i anmarsj?