Nedbørsrekorder i Norge

Det settes ofte rekorder når det gjelder vær, dette måles jo både nasjonalt og globalt. Jeg synes det er spennende å følge med på slikt, selv om Norge neppe har noen av rekordene. Jeg får inntrykk av at været blir mer og mer ekstremt, og nye rekorder er derfor ikke usannsynlig. I andre deler av verden enn Norge, er jo ekstremvær mer vanlig. Både når det gjelder regn, og ikke minst kraftige tropiske vinder som gjerne hører med, er naturkreftene ganske enorme.

Nedbørsrekorder i Norge

Døgnnedbørsrekorder i Norge

Rekordene som jeg her setter opp, er målt i antall millimeter på 24 timer. Målingene i Norge skjer fra klokken 6 på morgenen, til neste morgen klokken 6. Grøndalen i Sogn og Fjordane, hadde 206,0 millimeter nedbør den 11.januar 1992. Dette er altså januar rekorden, men heller ikke langt unna rekorden totalt. Den ble satt 26.november 1940 i Indre Matre i Hordaland, da kom det hele 229,6 millimeter nedbør. Lurøy i Nordland fikk 14.februar 1961, 181,8 millimeter nedbør. Når vi ser på marstallene, er det Opstveit i Hordaland som hadde 175,0 millimeter 2.mars 1997. 10.april 1999, noterte man seg 143,5 millimeter i Samnanger i Hordaland, mens Sausvatnet i Nordland fikk 134,6 millimeter 31.mai 1982. Lurøy er tilbake på listen for juni og juli måned, 12.juni 1973 ble det målt 165,5 millimeter. 20.juli 1982 fikk Lurøy 155,6 millimeter, Lurøy er med andre ord et nedbørsrikt sted.

Døgnnedbørsrekorder i Norge

28.august 1939 var Mykland det våteste stedet i landet, med 173,2 millimeter. Noe mer kom det i Opstveit i Hordaland 14.september 2005, med sine 179,5 millimeter. Samme sted hadde rekorden for mars måned i 1997. Takle i Sogn og Fjordane, kom inn på listen 27.oktober 1995, hvor de måtte tåle 184,6 millimeter. Indre Matre som har rekorden for november fra 1940, havnet igjen på listen for desember i 1955. Da fikk de hele 218,4 millimeter nedbør.

Avløp og vassdrag

Man har en rekke ganger de siste årene sett at vannmengdene, kan være for store i forhold til avløpene våre. Dette skyldes nok at vi har mer ekstremvær nå enn tidligere, de klarer rett og slett ikke ta unna for alt vannet. Det samme gjelder både store og små vassdrag, hvor vi nesten hvert år ser at det flommer over. Det kan være små bekker og mindre elver som renner over, noe som kan få fatale konsekvenser for bebyggelsen som ligger i nærheten.På sikt vil nok disse problemene bli mindre, det utbedres hvert år og kapasiteten øker. Men det er en stor jobb, og en del av problemene er ikke kjent før de dukker opp. Jernbane, vei og boligområder kan rammes hardt av dette, det koster samfunnet store mengder penger når vannet kommer. En del steder ble det foretatt store utbredelser etter storflommen i 1995, bygging av store flomvoller rundt en del byer var et faktum. Man vil ikke ha samme situasjon en gang til, hvor tusenvis av mennesker måtte forlate sine hjem. Mange boliger fikk store skader, og forsikringsselskapene måtte betale dyrt.

Det blir spennende å se hvordan dette utvikler seg i årene som kommer.