Værmeldingstjenester-slik startet det

Jeg husker godt den tiden vi kun hadde værmelding på NRK, de hadde det både på TV og i radio.

Værmeldingstjenester-slik startet det

Det har de så klart den dag i dag, men i dag er det blitt mange andre som også har denne tjenesten. I likhet med mye annet, er det det ny teknologi som gjør tilgjengeligheten bedre. Det er så klart internett jeg tenker på, nå kan man enkelt bruke telefonen sin for å finne ut av hvordan vær som ventes. Det var noe annet for neon tiår siden, da var det å følge med på NRK og Dagsrevyen. Men om kvaliteten på det som meldes er blitt bedre, det vet jeg slett ikke. Men hvordan var det i gamledager, hvordan startet dette?

1866

Det var dette året det hele startet i Norge, Meteorlogiske institutt opprettes. Kanskje ikke helt uventet, ble instituttet lagt til Christiania. Dette var på den tiden navnet på hovedstaden, som vi i dag kjenner som Oslo.

Fisk var hovedårsaken

Fisk var hovedårsaken

Det sies at behovet for å kunne vite noe om været, først og fremst lå hos de som jobbet på havet. Dette hører jo naturlig nok logisk ut, det er jo slik den dag i dag at de som jobber på havet er utsatt for mye dårlig vær. Man kan jo tenke seg hvordan storm og uvær skapte problemer, spesielt med det utstyret de hadde på den tiden. Den første alvorlige hendelsen som skjedde på havet, etter Meteorologisk institutt ble opprettet, var i 1893. Det ble spurt om hvorfor stormen som kostet 119 mennesker livet, ikke ble varslet slik som forventet. Det var under lofotfisket dette året, at alle disse menneskene døde.

Dårlige varsler

Det var ikke lett å varsle riktig vær på denne tiden, man kan jo tenke seg hvilke utfordringer de hadde. Utstyr og kunnskap var det minimalt med, så de fungerte nok mer som nedtegner av vær og vindobservasjoner. Dette kom til nytte, når jernbane og veier skulle bygges sies det. Statistikken fra den gang, brukes i vår tid for å se utviklingen av klima. Så jobben var slett ikke bortkastet.

Vær, krig og sikkerhetspolitikk

Det som kanskje ikke mange vet, er at været og værmeldinger har hatt stor betydning for utfallet av kriger. Det å kunne vite noe om det kommende vær, var så klart en stor fordel. For å si det på en annen måte, de som hadde flaks med været kom ofte seirende ut av slag og kriger. Krimkrigen i 1854 er et eksempel på dette, den fransk-britiske flåten led store tap på grunn av en overraskende storm samme år. Dette fikk franskmennene til å etablere en værvarsling, i samarbeid med telegraftjenesten. Det samme skjedde i Norge, slike stasjoner lå ofte i nærheten av kysten. Da kunne man varsle hverande om vær som var på vei, noe som så klart var veldig nyttig og på den tiden moderne teknologi. Under den første verdenskrig, opplevde Tyskland problemer med å få tilgang til værmeldinger. England som var på den andre siden i krigen, var så klart ikke villige til å gi Tyskland noe informasjon om været. De lot rett og slett være, å varsle om værsystemer som var på vei fra havet og inn mot Tyskland og Europa.